Litt om Smilla, Fifa og Binna
Tre gode venner
Smilla
Hun er den eldste av tispene, noen måneder eldre enn Fifa, og dermed vår første erfaring med rasen Islandshund. Hun kom til oss på forsommeren og hadde dermed hele juli måned som ene-hund. For det meste lekende rundt på en deilig seterløkke på fjellet hvor det også gikk geiter. Mot disse var hun tilsynelatende veldig barsk og bjeffet, men når geitene samlet seg i flokk og kom mot henne trakk hun seg forskrekket tilbake mellom "mors" ben. Som voksen er nok ikke hennes gjeterinstinkter like sterke som Fifa sine. Kommer hun løs liker å ta seg et langt sveip i terrenget, men kommer alltid tilbake etter en stund. Hun er utrolig kvikk og spretten og ville kunnet blitt en god agility hund dersom "mor" hadde hatt interese for dette. Hennes gemytt er det aller beste. Hun er blid og kjærlig og sloss ikke med andre hunder. Hun er utvilsomt den klokeste av de tre. Som de fleste islandshunder er hun dessverre glad i å bjeffe, men bare når det er noe å bjeffe på. Smilla har gjort det bra på utstilling og ble Champion 28.04.2013 i Lethohallen.

Fifa
Navnet hennes betyr myrull på islandsk. Hun er forholdsvis liten, men innenfor rasestandarden. Gemyttet er utrolig bra, alltid blid og oppmerksom.  Jeg traff henne første gang som nyfødt hos Ragnhildur Sigurdardottir på en gård utenfor Selfoss på Island, vakkert beliggende ut mot havet. Det er en typisk islandsk bondegård med hester og sauer og hunder som gjetere i mange generasjoner. Her vokste hun opp og deltok i gårdens liv de tre første månedene før hun kom til oss. Fra sine forfedre har hun arvet meget sterke gjeter instinkter. På tur holder hun seg nær "flokken sin" og blir stresset hvis vi skiller lag. Når Smilla viser tegn til å ta for lange sveip ut i terrenget løper Fifa raskt etter og biter henne i beina for å få henne tilbake. Pussig å se på! Dette gjør at hun også kan være med løs på ridetur. Ragnhildur fortalte meg at hun avlet sine hunner med tanke på at de ikke skulle bjeffe så mye, og jeg merker tydelig at hun bjeffer mindre enn Smilla, selv om hun nok er blitt noe miljøskadd i så måte. Fifa ble beste unghund tispe (blant 7) på sin første utstilling, spesialen på Harestua i 2009. På utstilling i Bø nylig (2012) fikk hun 1 Ak. 

Birna  
Birna er datter av Fifa og Icetops Noi. Fra det førstefødte Brattalid kull med islandshunder. Navnet betyr binna på norsk og det er det vi oftest kaller henne. Hun er en blid og glad unghund som enda er under utvikling. Hun er allerede litt høyere enn moren sin og har utrolig tykk pels. Hun ser for tiden ut akkurat som det hun heter - en tykk liten bjørnunge. Gemyttet er utrolig bra og hun ser ut til å ha arvet sin mors gode gjeteregenskaper. Det arter seg foreløpig ved at hun helt av seg selv (uten særlig innsats fra meg) er blitt fantastisk lydig, snur omtrent på fem-øren når jeg roper og holder seg alltid i nærheten. Med tid og stunder vil nok hun også kunne bli med på rideturer. Birna har foreløpig ikke hatt sin første løpetid og jeg venter nok til den tredje med å parre henne. Da har jeg lyst til å bruke en annen Brattalid hund Tumi av Brattalid som er Smilla sin hvalp (se hvalpesiden). Han ser veldig lovende ut.




Fra venstre: Smilla, Fifa og Binna, Foto HIlde Bergendal februar 2012.
Din overskrift